Klubbens historie

Ringkollen Skiklubb ble stiftet 26. mars 2001.

Trine Buttingsrud Mathiesen og Erik Andresen var sentrale i arbeidet med å stifte ny klubb, og Trine ble klubbens første leder.

Bakgrunnen for etableringen var et sterkt ønske om å samle skiløpere fra 15 år og oppover i en klubb i regionen når det tynnes i rekkene i det enkelte idrettslag etter hvert som løperne blir eldre og satsningen krever mer.

Lokalt næringsliv viste stor velvilje og bidro med midler i oppstarten slik at klubben fikk et økonomisk fundament

Klubben har siden starten hatt engasjerte og kunnskapsrike trenere. Tidligere landslagstrener Krister Sørgård har i en årrekke vært sentral både på trenersiden og annet klubbarbeid.

Arbeidet med å samle skimiljøet ga raskt gode resultater i sporet.

I 2003 tok Anette Brøto sølv og Christine Mathiesen inn til bronse i jr-NM. I samme år gikk Christine inn til bronse på sprinten i junior-VM på ski etter en lang rekke toppresultater på nasjonalt nivå.

I 2004 gikk Roy Pedersen, Lars Høgnes og Frode Andresen inn til bronse i NM-stafetten. Året etter ble det sølv til det samme laget.

I 2004 gikk Marthe Astrid Buttingsrud inn til sølvmedalje i Hovedlandsrennet, mens Ingeborg Dahl tok bronse på 10 km i junior-NM året etter. Ingeborg var på juniorlandslaget en periode.

I 2006 ble Anette Brøto klubbens første norgesmester da hun gikk inn til gull i jr-NM.

I 2014 ble Eirik Sverdrup Augdal junior-verdensmester i skiathlon. Han deltok også på stafettlaget som tok gull i samme mesterskap. I de etterfølgende år har han markert seg som en av landets aller beste herreløpere. I 2024 tok han bronse på 10 km i NM og ble norgesmester på 5-mila.

Ringkollen har hele tiden vært klubbens base, og klubben har i alle år profitert på nært samarbeid med velvillige grunneiere, Ringkollen skiarena, Ringkollstua og Skiforeningen. Støtten fra lokalt næringsliv har vært solid i alle år, og flere bedrifter har vært med siden oppstartsårene.

En milepæl for klubben var etableringen av et lenge etterlengtet kunstsnøanlegg som sto ferdig høsten 2021 – parallelt med en av de mest snøfattige vintrene på mange tiår. I januar 2022 ble KM flyttet til kunstsnøen på Ringkollen da det ikke var skiføre andre steder i kretsen.

Tale fra Trine Buttingsrud Mathiesen i anledning klubbens 25 års jubileum

Ringkollen var utgangspunktet for treningssamarbeidet for langrennsløpere i junior og senior klassen på 1990 tallet. De yngre trente i sine respektive klubber. Selv om det var et treningssamarbeid, kunne de bl.a. ikke delta i stafetter o.l. sammen. Det var også et frafall fra yngre klasser, hvor det i noen klubber var mange, til junior nivå. Vi oppfattet at treningssamarbeidet ikke gav de den tilhørigheten som ofte er nødvendig i ungdomsårene. Dette til tross for at det ble gjort en kjempeinnsats av trenere.

Felles identitet når de var ute på norgescup o.l. manglet også. Dette medførte at ideen om en felles klubb både for ski — hopp og skiskyting vokste frem. Målet den gang var også at det skulle bli en skiskytterarena på Ringkollen. Dette lykkes man ikke med og det medførte at skiskyttere dermed anså det lite aktuelt å bli en del av Ringkollen. Som langrennsutøvere ble noen medlem av Ringkollen Skiklubb selv om de som skiskytter sto i en annen klubb.

Erik Andresen (som dessverre døde alt for tidlig) satt i styret i Buskerud skikrets. Han var en god støttespiller. Jeg hadde også loddet stemningen blant noen av styremedlemmene i de andre klubbene. Tilbakemeldingene spriket noe, fra GO til er dette så lurt. Under jr. NM i Trondheim spiste Erik og jeg lunsj sammen med en journalist fra Ringerikes Blad. Etter lunsjen var konklusjonen klar: Vi tar sjansen og prøver å få startet en ny klubb for ungdom fra 15 års alderen fra klubbene Liv/Fossekallen, Haugsbygd, Ådal, Norderhov, Holeværingen, Tyristrand og evt. Jevnaker.

Journalisten var lojal og lovet ikke å skrive noe om dette før han kunne lage en artikkel i forkant av oppstartsmøte. Møte ble holdt her på Ringkollstua med stort oppmøte. Noen var fortsatt skeptiske, men etter innlegg fra bl.a. Krister Sørgaard ble entusiasmen stor og klubben ble stiftet i mars 2001 for langrenn og hopp.

Navn på klubben var selvfølgelig et diskusjonstema, men for ikke å støte ut noen klubber ble en forholdsvis raskt enige om at Ringkollen skiklubb ville favne vidt — kanskje også utover kommune og fylkesgrensen. (Kom også løpere fra Jevnaker og andre klubber utenfor distriktet.)

Av de jentene som drev med langrenn ble alle fra distriktet medlem og gikk for Ringkollen skiklubb. Etter hvert kom det tilskudd også utenfra noe som resulterte at i 2006 hadde Ringkollen to stafettlag i NM, et rent juniorlag og et seniorlag. Blant guttene var det ikke 100% oppslutning om Ringkollen, men det var kun et fåtall som valgte å bli i barneklubben etter at de ble eldre.

Det viktigste ved etableringen var:
Positive styremedlemmer som villig påtok seg verv. Kom fra forskjellige klubber
Svært positive sponsorer som var villig til å bruke sponsor kroner på en ny klubb som de hadde stor tro på. Vi fikk 13 sponsorer hvor noen var hovedsponsor og noen andre ble mindre støtte sponsorer. Beløpet de gav pr. år var derfor forskjellig og også hvilken profilering de fikk. Jeg husker ikke det årlige beløpet, men det var så stort slik at klubben kunne sponse løperne på renn og samlinger slik at alle kunne delta uansett reiseavstand. Økonomien skulle ikke stoppe noen.

Klubben gikk også raskt ut med felles skiklær slik at det fra første skirenn høsten 2001 var like antrekk slik at de ble markert som en klubb på Norges Cup ol. Det var moro å oppleve den positive holdningen vi ble møtt med da klær skulle bestilles. Klærne med klubbens logo og med de største sponsorene ble så godt mottatt at hytteeiere på Ringkollen ble medlem slik at de fikk kjøpt overtrekksdressene.

Etableringen av skiklubben gav fort resultater: Gode resultater for mange av klubbens utøvere både nasjonalt og internasjonalt. Jeg vil ikke nevne navn her utover å si at deltagelsen til noen personer medførte at klubben fikk mye PR.

Roy Pedersen som da var over 40 år stilte sporty opp da en av de tre som skulle gå stafett ble syk. Det året (2006) ble de nr. tre noe som medførte at Roy, som også måtte stille året etter sto i fremste rekke da starten gikk. Dette fikk stor oppmerksomhet på TV av NRKs reportere, spesielt fordi det året ble de også nr. 2.

At enkelte utøvere markerte seg både nasjonalt og internasjonalt var også en inspirasjon for de øvrige utøverne selv om de ikke hadde de samme ambisjoner. Det viktigste var imidlertid at frafallet i ungdomsårene stoppet opp noe som medførte at det var en stor gjeng som reiste på Norges Cup, NM m.m. Det gav samhold og flotte opplevelser for utøverne, men også for foreldre/trenere og støtteapparatet.

Det var mye arbeid, men belønningen kom da vi var ute på skirenn og bare hadde med fornøyde løpere hjem uansett hvilket resultat de hadde oppnådd. Hopp ble også en del av klubben. Ikke mange utøvere, men med ekstra gode resultater. Navnet Anders Jacobsen sier vel alt, men utover hans flotte resultater var det gøy å oppleve samholdet i klubben både under det siste rennet i hoppuken hvor vi møtte over 300 stk. på Alfred. Alle var selvfølgelig ikke medlem av Ringkollen Skiklubb, men svært mange var det og ikke minst feiringen da han kom hjem hvor en stor gjeng hadde samlet seg utenfor hjemmet hans. Også da ble Ringkollen Skiklubb lagt merke til av NRK og riksavisene for vårt engasjement.

Egen trimgruppe ble også fort etablert og det var en god støttegruppe for klubben bl.a. ved skiarrangementer. Hvordan aktiviteten er nå må andre si noe om, men jeg håper at det fortsatt er mange som vil satse på langrenn og hopp og som ser fordelen med et samhold og en felles klubb utover klubben de tilhører/tilhørte når de er/var mindre.

Jeg tror at det grunnlaget som ble lagt i 2001 og årene fremover fortsatt er en grunnpilar som klubben bygger videre på. Jeg og Christian var så heldige at vi ble sjåfører under hovedlandsrennet på Savalen i år. Der hadde klubben med 5 løpere og jeg opplevde en positiv gjeng som viste glede også om de ønsket at resultatet kunne vært litt bedre. Opplevelsen med å være på hovedlandsrennet var så positivt at på vei hjem igjen ble de vi hadde med i bilen, enige om at dette hadde vært gøy og at de, selv om de var slitne ville melde seg på Bedriftstafetten sammen med en kamerat som var for ung til å gå hovedlandsrennet. Jeg så også av resultatlisten at trimgruppa er aktive nå. Dette gir håp for at det også fremover vil være et godt samhold og at de unge som satser på ski og hopp ser verdien av hva de får igjen fra Ringkollen skiklubb.